Unngå vinterskader på huset

Slik unngår du vinterskader på huset

Hver vinter opplever flere bygninger i Norge kollaps under vekt av snø. Klimaendringer kan medføre mer våt snø og plutselige store snømengder, noe mange bygninger ikke er designet for å håndtere. Dette understreker behovet for økt bevissthet omkring snøens potensielle fare.

Det er essensielt å være oppmerksom på endringer i huset når det er mye snø på taket. Symptomer som tregt gående dører og vinduer, eller synlige nedbøyninger og endringer i husstrukturen, kan signalisere en for høy belastning. Disse tegnene bør tas alvorlig for å forhindre potensielle skader.

Følg med på endringer

Følg med på eventuelle endringer i huset når det er mye snø på taket. Når dører og vinduer går tregt, eller du kan se nedbøyninger eller andre endringer i huset, kan det være et varsel om for høy belastning. Med mye snø på taket kan du også høre knirk og smell i konstruksjonen. Det er neppe forbundet med fare, men er tegn på store belastninger på taket.

Når du måker taket, bør det gjøres slik at takflatene hele tiden har mest mulig jevn belastning.

– Å måke ferdig en takflate før du går over mønet og måker neste flate, gir skjevbelastninger og er mer kritisk enn en større og jevnere fordelt belastning. La det gjerne være igjen et lag med snø på takflaten, da unngår du å skade taktekningen, forklarer seniorforsker Trond Bøhlerengen ved SINTEF Byggforsk.

Ikke glem å sikre deg forsvarlig når du måker taket. Unngå i tillegg å lage renner på tvers av takfallet, siden dette kan føre til at store snømengder settes i bevegelse samtidig.

Sjekk når du bør måke for å unngå vinterskader

SINTEF Byggforsk har i samarbeid med Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) utarbeidet retningslinjer for når du bør vurdere å måke taket. Ut fra når huset ditt er bygd, kan man gi noen tommelfingerregler:

  • 1949–1969: Kritisk snølast for lette takkonstruksjoner er 150 kg/m2 (se tabell under for snødybde), mens tunge tak tåler noe mer.
  • 1970–1979: Kritisk snølast er rundt 150 kg/m2
  • Etter 1979: Man kan anta at kritisk snølast på tak tilsvarer de snølastene på mark som er angitt i NS 3479 (Norsk Standard) for hver kommune, dvs. vanligvis 150-350 kg/m2. Dette finner du også i Byggforskserien 471.041 Snølast på tak. Dimensjonerende laster.

Tabell: Maksimal snødybde på tak før måking må iverksettes

Snøtype og egenvekt Kritisk snølast    
  150 kg/m2 250 kg/m2 350 kg/m2
Gammel snø (300 kg/m3) 0,5 m 0,8 m 1,2 m
Våt snø (400 kg/m3) 0,4 m 0,6 m 0,9 m

Se opp for istapper

Hvis det dannes store ismengder og mange, lange istapper hver vinter, er det fordi taket ikke fungerer som det skal. Taket er sannsynligvis for varmt. Da kan det lønne seg å etterisolere og hindre luftlekkasjer opp til loftet. Takflaten blir da kaldere og det bli mindre fare for snøsmelting og isdannelse.

– Is kan skade taktekningen, og ødelegge takrenner og nedløp. Isdannelser ved takfoten kan demme opp for smeltevann slik at lekkasjer oppstår. Istapper kan også gi farlig nedfall på beferdet område og dermed utgjøre fare for liv og helse, advarer Bøhlerengen.

Mange fordeler med etterisolering

I boliger bygd før 1990 kan varmeisolasjonen være dårlig. Bruker du mye energi for å holde huset oppvarmet, vil etterisolering både gi bedre komfort og økonomi.

Tips om hvordan du går fram og unngår fuktskader når du etterisolerer småhus, finnes her. Boka viser også andre tiltak som kan senke energibehovet i boligen.

Unngå vannskader

Frost i vannrør skyldes vanligvis at rørene er uheldig plassert, for eksempel langt ut i yttervegger, i kalde kjellere og i dårlig isolerte konstruksjoner, samt på steder med kald trekk. Spesielt ved lange kuldeperioder er det viktig å være oppmerksom på disse forholdene for å unngå vannskader.

– Ved lange kuldeperioder går telen dypere, og mange ellers frostfrie kjellere kan få kuldegrader. I kalde kjellerrom bør man derfor få temperaturen over på plussiden, opplyser forskningsleder Lars-Erik Fiskum ved Vannskadekontoret.

Hvis du reiser bort om høsten eller vinteren, bør hovedstoppekrana stenges og rørene tømmes for vann.

– Dersom du ikke tømmer vannrørene, må du ha på tilstrekkelig varme for at rørene ikke skal fryse når du reiser bort, sier Fiskum.

Ikke glem ventilasjonen

Ikke steng ventiler og luftspalter helt igjen. Da blir luftskiftet i boligen fort for lite, og det hoper seg opp fukt og uheldige stoffer og gasser fra aktiviteter og omgivelser. Utilstrekkelig ventilasjon gir dårlig inneklima, og kan medføre fuktskader og helseproblemer.

Innvendig kondens på vinduene indikerer for lite ventilasjon i forhold til fuktbelastningen. Man kan også få kondens og soppvekst på innvendig side av dårlig isolerte yttervegger bak møbler og skap.

– Ser du slike indikasjoner, er det viktig å unngå innvendig tørking av klær og annen unødvendig fuktbelastning, samt unngå møblering langs yttervegg. Hold ventilene åpne også om vinteren, og la vifter gå som de skal, sier sjefforsker Mads Mysen ved SINTEF Byggforsk.

Etterisolering og utskifting til nye vinduer gjør huset vanligvis tettere. Ved slike tiltak bør også ventilasjonen forbedres. Vurder om det er på tide å installere balansert ventilasjon med varmegjenvinner i boligen. Bruker du seriøse, kompetente aktører, kan du sikre deg frisk og god inneluft uten trekk og støy – og lavere fyringsutgifter på kjøpet.